STATUSRAPPORT UTVIKLINGSPROSJEKT

                          EDDERKOPPEN

Tidlig i mars bestemte jeg meg for at mitt utviklingsprosjekt skulle være noe jeg skulle gjøre sammen med ungene. I min barnehage har også vi selvfølgelig rutiner og hverdagsligheter som kunne tålt å gått litt nærmere i sømmene. Jeg vurderte også en stund å vurdere vårt forhold til våre tradisjoner i barnehagen. Hvordan vi eventuelt kunne videreutvikle eller skaffe oss nye tradisjoner. (nissefest, høstfest, høsttur,karneval osv)

På eget initiativ tok jeg for et års tid siden grep for meg selv om å lese meg opp i mer kunnskap om barns forhold til språk og litteratur. Dette førte til at jeg har holdt innlegg på foreldremøte og personalmøter der jeg har vist konkrete tips for hvordan man kan bli mer bevisst i rollen med å stimulere leselyst og  utvikle ordforrådet. Forskning viser at barn med stort ordforråd ved skolestart har også tilegnet seg ord på en slik måte at de har et stort ordforråd når de går ut av ungdomsskolen. De med dårlig ordforråd ved skolestart greier oftest ikke å tilegne seg ord i samme grad som de "ordsterke". 

Via denne interessen for språk og litteratur har jeg fått anledning til å være med i et prosjekt om "BARNET OG BOKA". Jeg var i Leksand i Sverige i november og i Helsingfors i Finland nå i april for å se hvordan disse to kommunene jobber med blant annet språkstimulering.

Siden jeg har vært i prosjekter med voksne i det siste, følte jeg sterkt for å gjøre noe med ungene.

I mars startet jeg med å bestemme meg for at EDDERKOPPER ville jeg jobbe med i mitt prosjekt. Jeg føler ofte at jeg kommer til kort i kunnskap om insekter og andre ting som skjer i naturen når vi er på tur. Med edderkoppen som tema visste jeg at jeg ville kunne skape et prosjekt med undring, naturopplevelser, formingsaktiviteter, bruk av regler, rim og sang. Og ikke minst så var jeg veldig motivert for et dypdykk i edderkoppens verden jeg også. Entusiasme smitter.

Jeg bestemte meg for å ta med en gruppe på fem fireåringer. Disse fem utvalgte ville mer enn gjerne være med og vi hadde en kjempeartig formiddag sammen. Vi så på youtube.com, NRKsuper og NRKNewton og fant mange spennende filmer om mange forskjellige edderkopper. Vi lærte hvor mange bein den har og hvor mange øyne en edderkopp har. Vi lagde edderkopper av piperensere og tegnet edderkopper med kullstifter.

Fatima fant en hatt og en edderkopphånddukke og alle ville være med å dramatisere "LILLE PETTER EDDERKOPP KLATRET PÅ MIN HATT......" Formiddagen endte med en flott veggutstilling på kjøkkenet slik at alle kunne se hva vi hadde lært på en kort stund.

Det som nå har skjedd er at vi vekket nysgjerrighet for edderkoppen hos flere. I slutten av mars hadde vi planleggingsdag og der ønsket de andre voksne på avdelingen å bli med på prosjektet om edderkoppen.

Vi gjorde da slike endringer at vi likevel kunne forholde oss til årsplanen vår. Og nå er et stort EDDERKOPP-PROSJEKT i gang på stor avdeling. Vi har laget spindelvev i taket av fiskegarn og ungene tover og lager pongpongedderkopper. Underveis opplever vi nå deres interesse for insekter og fugler. Et barn har tatt med seg en SPURVUGLE som kræsjet i vinduet, en annen hadde med seg en forulykket LØVSANGER og vi har fått en larve som puppet seg i syltetøyglasset og ble til en sommerfugl etter en ukes venting. I går oppdaget Hannah et insekt i sin hvitveis og hestehovbukett og vi fant ut at det var en art som heter TEGE. Vi opplever nå mange uforutsette ting og dette og mere til skal jeg vise dere når mitt utviklingsprosjekt er ferdig.

Min utfordring i dette prosjektet er å få med meg alt som skjer. Alt hva ungene sier, hva de lærer seg, utfordre å tørre å holde i et insekt, fange innspillene de kommer med og at alle skal føle at de er med i denne opplevelsen.

ARBEIDSKRAV NR 2, SLUTTPRODUKT

ARBEIDSKRAV NR 2, SLUTTPRODUKT

PRAKSISFORTELLING

Dato : 17 februar 2012  (kl 14)
Sted i barnehagen: "Sandkassa" - lek med spader, melkekasser, traktorer og biler

Seks gutter (alle 5,5 år) har delt sandkassa i to lekesoner ved hjelp av melkekasser slik at det ble tre gutter på hver side. Slik leker de nesten en time.

Jon(5 år) kommer og vil leke i den ene lekesonen, men han blir avvist når han besluttsomt trer inn i leken og uten videre overtar plassen og lekene til Oscar. Dette ga Oscar tydelig uttrykk for at han ikke aksepterte. Jeg sier til Jon at han kan gå i skuret å finne seg spader og det utstyret han vil bruke, og deretter finne seg en plass sammen med gutta. Han kan ikke bare komme og ta leker som de andre bruker.
Da blir Jon KJEMPEFORNÆRMET, og snur ryggen til oss og vil ikke kommunisere. Da snur Aksel seg og sier at Jon kan være med han og bruke de samme lekene han har, men Jon ignorerer Aksel og er pottesur.
Da sier jeg at dersom han ikke vil ta imot tilbudet fra Aksel eller hente seg litt leker fra skuret kan han gå et annet sted å være sur. (veldig pedagogisk!) Og jeg hører selvfølgelig at det jeg sier bærer aldeles galt av sted.

Jon snur på hælen og setter seg bak en liten bod. Jeg følger forsiktig etter og observerer Jon på avstand for å gi ham et lite øyeblikk til å hente seg inn igjen før jeg går og snakker med ham. Da ser jeg Aksel komme etter, og han setter seg på kne foran Jon og begynner å oppmuntre og forhandle. Iløpet av ca 2 minutter greier Aksel å snu Jon fra å være avvisende, til å bli interessert, for så å bestemme seg for å ville bli med på forslaget til Aksel.

Gutta løper til skuret for å finne leker og starter en ny lek i en skråning.

Etter en stund roste jeg Aksel for måten han hadde taklet situasjonen på. Og jeg spurte Jon om han syntes jeg hadde vært streng eller om han følte seg sint, irritert eller lei seg. Jeg ba om unnskyldning.


REFLEKSJONER OVER HENDELSEN

De tre punktene blir tatt under ett:

Vi har 13 femåringer i barnehagen og jobber bevisst for at de skal tilegne seg erfaringer som gjør at de tar gode valg for seg selv. Jfr barnehagens årsplan "Hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger, og sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke."

Motivasjonen for å komme inn i leken for Jon var nok så stor at det å ta seg tid til og finne noen leker først føltes som en risiko for at han ikke ville rekke leken. Leken han hadde oppdaget inneholdt alt det han ønsket og han så ingen grunn til å finne flere leker. Det er ikke så lett å tenke at Oscar ser dette fra en annen side. Oscar hadde holdt på lenge sammen med Paul for å lage et lekemiljø i "sandkassa". Og Oscar fant seg ikke i at Jon bare hoppet inn i hans plass og brukte "hans" leker.

Jon ble nok litt overrasket og lei seg over at jeg ikke uten videre skapte plass til ham, og at jeg satte krav til ham om at han kunne finne mer leker eller ta imot invitasjonen fra Aksel.  Jeg kjente på dette tidspunktet at jeg fjernet meg fra et dialogisk forhold til gutta og havnet i en asymmetrisk relasjon med Jon og misbrukte min overlegne "posisjon" som voksen. Jeg hørte at det bar galt avsted når jeg sa at Jon kunne gå et annet sted å være sur.

Min plan ble nå å gi Jon en kort stund for seg selv slik at han var klar til å sette ord på det som skjedde. Og at jeg kunne rette opp min fadese.

Aksel kom meg i forkjøpet med sin evne til å være omsorgsfull overfor Jon. Aksel gikk etter og på en stille måte satte han seg med Jon og tålmodig oppmuntret ham til å bli med å leke. Jeg var ikke nære nok til å høre hva de sa til hverandre, men valgte å la guttene få ha fortroligheten mellom seg i fred. I ettertid kan jeg finne i rammeplanen (barnehageloven § 2 barnehagens innhold) "Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv" - også kalt danning.

Gjennom hele livet foregår en danningsprosess. I samspill med andre i gitte omgivelser utvikler vi evnen til å reflektere over egen væremåte og handlinger. Ved at barn opplever gode danningsopplevelser blir det i større stand til å håndtere livet sitt i samspill med ulike fellesskap (skole, fritidsaktiviteter osv)


Hvordan kunne jeg taklet det bedre?
Vanligvis jobber vi aktivt med å få barna til å få en forståelse av å inkludere flere barn i leken. Finne måter den nyankomne kan bli med i leken på. Kan hun være katt, brannmann, doktor eller noe annet. Vi finner frem leker og hjelper til å få en likeverdig lekegruppe. Og vi prøver å følge opp slik at ikke den som kom sist til likevel blir ekskludert fra lekegruppa.

Barnehagelivet består av komplekse samspill mellom mennesker. I leken inkluderer og ekskluderer barn hverandre kroppslig og verbalt.
Når vi ser at barna har tilegnet seg litt grunnkompetanse for lek prøver vi å utfordre de største barna til å være bevisst på å forstå ulike måter de selv kan invitere seg inn i leken på. Jeg tror veldig på at barna får varierte samspillerfaringer.

Jeg valgte i denne hendelsen å utfordre Jon til å forstå at om han ønsket å dele fellesskapet måtte han innordne seg leken ved å finne mer utstyr. Er han ikke interessert i å bli med under de forutsetningene som ligger i den allerede etablerte leken må han finne på noe annet.  Jeg sviktet Jon i punktet "En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer..." jfr (barnehageloven § 2). Det siste stikket om at han kunne gå et annet sted å være sur kan ikke forsvares.

På tross av at jeg ikke gjorde alt etter læreboka er jeg veldig glad for å ta med meg erfaringen om Aksel`s sosiale kompetanse og at Jon opplevde at en kompis kunne ta hans perspektiv.

.
Referanseliste:
www.udir.no/Del-1--Barnehagens-samfunnsmandat
Rammeplanen, barnehageloven §2
Årsplanen til Nybu barnehage

ARBEIDSKRAV NR 2, SLUTTPRODUKT

ARBEIDSKRAV NR 2, SLUTTPRODUKT

PRAKSISFORTELLING

Dato : 17 februar 2012  (kl 14)
Sted i barnehagen: "Sandkassa" - lek med spader, melkekasser, traktorer og biler

Seks gutter (alle 5,5 år) har delt sandkassa i to lekesoner ved hjelp av melkekasser slik at det ble tre gutter på hver side. Slik leker de nesten en time.

Jon(5 år) kommer og vil leke i den ene lekesonen, men han blir avvist når han besluttsomt trer inn i leken og uten videre overtar plassen og lekene til Oscar. Dette ga Oscar tydelig uttrykk for at han ikke aksepterte. Jeg sier til Jon at han kan gå i skuret å finne seg spader og det utstyret han vil bruke, og deretter finne seg en plass sammen med gutta. Han kan ikke bare komme og ta leker som de andre bruker.
Da blir Jon KJEMPEFORNÆRMET, og snur ryggen til oss og vil ikke kommunisere. Da snur Aksel seg og sier at Jon kan være med han og bruke de samme lekene han har, men Jon ignorerer Aksel og er pottesur.
Da sier jeg at dersom han ikke vil ta imot tilbudet fra Aksel eller hente seg litt leker fra skuret kan han gå et annet sted å være sur. (veldig pedagogisk!) Og jeg hører selvfølgelig at det jeg sier bærer aldeles galt av sted.

Jon snur på hælen og setter seg bak en liten bod. Jeg følger forsiktig etter og observerer Jon på avstand for å gi ham et lite øyeblikk til å hente seg inn igjen før jeg går og snakker med ham. Da ser jeg Aksel komme etter, og han setter seg på kne foran Jon og begynner å oppmuntre og forhandle. Iløpet av ca 2 minutter greier Aksel å snu Jon fra å være avvisende, til å bli interessert, for så å bestemme seg for å ville bli med på forslaget til Aksel.

Gutta løper til skuret for å finne leker og starter en ny lek i en skråning.

Etter en stund roste jeg Aksel for måten han hadde taklet situasjonen på. Og jeg spurte Jon om han syntes jeg hadde vært streng eller om han følte seg sint, irritert eller lei seg. Jeg ba om unnskyldning.


REFLEKSJONER OVER HENDELSEN

De tre punktene blir tatt under ett:

Vi har 13 femåringer i barnehagen og jobber bevisst for at de skal tilegne seg erfaringer som gjør at de tar gode valg for seg selv. Jfr barnehagens årsplan "Hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger, og sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke."

Motivasjonen for å komme inn i leken for Jon var nok så stor at det å ta seg tid til og finne noen leker først føltes som en risiko for at han ikke ville rekke leken. Leken han hadde oppdaget inneholdt alt det han ønsket og han så ingen grunn til å finne flere leker. Det er ikke så lett å tenke at Oscar ser dette fra en annen side. Oscar hadde holdt på lenge sammen med Paul for å lage et lekemiljø i "sandkassa". Og Oscar fant seg ikke i at Jon bare hoppet inn i hans plass og brukte "hans" leker.

Jon ble nok litt overrasket og lei seg over at jeg ikke uten videre skapte plass til ham, og at jeg satte krav til ham om at han kunne finne mer leker eller ta imot invitasjonen fra Aksel.  Jeg kjente på dette tidspunktet at jeg fjernet meg fra et dialogisk forhold til gutta og havnet i en asymmetrisk relasjon med Jon og misbrukte min overlegne "posisjon" som voksen. Jeg hørte at det bar galt avsted når jeg sa at Jon kunne gå et annet sted å være sur.

Min plan ble nå å gi Jon en kort stund for seg selv slik at han var klar til å sette ord på det som skjedde. Og at jeg kunne rette opp min fadese.

Aksel kom meg i forkjøpet med sin evne til å være omsorgsfull overfor Jon. Aksel gikk etter og på en stille måte satte han seg med Jon og tålmodig oppmuntret ham til å bli med å leke. Jeg var ikke nære nok til å høre hva de sa til hverandre, men valgte å la guttene få ha fortroligheten mellom seg i fred. I ettertid kan jeg finne i rammeplanen (barnehageloven § 2 barnehagens innhold) "Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv" - også kalt danning.

Gjennom hele livet foregår en danningsprosess. I samspill med andre i gitte omgivelser utvikler vi evnen til å reflektere over egen væremåte og handlinger. Ved at barn opplever gode danningsopplevelser blir det i større stand til å håndtere livet sitt i samspill med ulike fellesskap (skole, fritidsaktiviteter osv)


Hvordan kunne jeg taklet det bedre?
Vanligvis jobber vi aktivt med å få barna til å få en forståelse av å inkludere flere barn i leken. Finne måter den nyankomne kan bli med i leken på. Kan hun være katt, brannmann, doktor eller noe annet. Vi finner frem leker og hjelper til å få en likeverdig lekegruppe. Og vi prøver å følge opp slik at ikke den som kom sist til likevel blir ekskludert fra lekegruppa.

Barnehagelivet består av komplekse samspill mellom mennesker. I leken inkluderer og ekskluderer barn hverandre kroppslig og verbalt.
Når vi ser at barna har tilegnet seg litt grunnkompetanse for lek prøver vi å utfordre de største barna til å være bevisst på å forstå ulike måter de selv kan invitere seg inn i leken på. Jeg tror veldig på at barna får varierte samspillerfaringer.

Jeg valgte i denne hendelsen å utfordre Jon til å forstå at om han ønsket å dele fellesskapet måtte han innordne seg leken ved å finne mer utstyr. Er han ikke interessert i å bli med under de forutsetningene som ligger i den allerede etablerte leken må han finne på noe annet.  Jeg sviktet Jon i punktet "En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer..." jfr (barnehageloven § 2). Det siste stikket om at han kunne gå et annet sted å være sur kan ikke forsvares.

På tross av at jeg ikke gjorde alt etter læreboka er jeg veldig glad for å ta med meg erfaringen om Aksel`s sosiale kompetanse og at Jon opplevde at en kompis kunne ta hans perspektiv.

.
Referanseliste:
www.udir.no/Del-1--Barnehagens-samfunnsmandat
Rammeplanen, barnehageloven §2
Årsplanen til Nybu barnehage