ARBEIDSKRAV NR 2, SLUTTPRODUKT
PRAKSISFORTELLING
Dato : 17 februar 2012 (kl 14)
Sted i barnehagen: "Sandkassa" - lek med spader, melkekasser, traktorer og biler
Seks gutter (alle 5,5 år) har delt sandkassa i to lekesoner ved hjelp av melkekasser slik at det ble tre gutter på hver side. Slik leker de nesten en time.
Da blir Jon KJEMPEFORNÆRMET, og snur ryggen til oss og vil ikke kommunisere. Da snur Aksel seg og sier at Jon kan være med han og bruke de samme lekene han har, men Jon ignorerer Aksel og er pottesur.
Da sier jeg at dersom han ikke vil ta imot tilbudet fra Aksel eller hente seg litt leker fra skuret kan han gå et annet sted å være sur. (veldig pedagogisk!) Og jeg hører selvfølgelig at det jeg sier bærer aldeles galt av sted.
Jon snur på hælen og setter seg bak en liten bod. Jeg følger forsiktig etter og observerer Jon på avstand for å gi ham et lite øyeblikk til å hente seg inn igjen før jeg går og snakker med ham. Da ser jeg Aksel komme etter, og han setter seg på kne foran Jon og begynner å oppmuntre og forhandle. Iløpet av ca 2 minutter greier Aksel å snu Jon fra å være avvisende, til å bli interessert, for så å bestemme seg for å ville bli med på forslaget til Aksel.
Gutta løper til skuret for å finne leker og starter en ny lek i en skråning.
Etter en stund roste jeg Aksel for måten han hadde taklet situasjonen på. Og jeg spurte Jon om han syntes jeg hadde vært streng eller om han følte seg sint, irritert eller lei seg. Jeg ba om unnskyldning.
REFLEKSJONER OVER HENDELSEN
De tre punktene blir tatt under ett:
Vi har 13 femåringer i barnehagen og jobber bevisst for at de skal tilegne seg erfaringer som gjør at de tar gode valg for seg selv. Jfr barnehagens årsplan "Hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger, og sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke."
Motivasjonen for å komme inn i leken for Jon var nok så stor at det å ta seg tid til og finne noen leker først føltes som en risiko for at han ikke ville rekke leken. Leken han hadde oppdaget inneholdt alt det han ønsket og han så ingen grunn til å finne flere leker. Det er ikke så lett å tenke at Oscar ser dette fra en annen side. Oscar hadde holdt på lenge sammen med Paul for å lage et lekemiljø i "sandkassa". Og Oscar fant seg ikke i at Jon bare hoppet inn i hans plass og brukte "hans" leker.
Jon ble nok litt overrasket og lei seg over at jeg ikke uten videre skapte plass til ham, og at jeg satte krav til ham om at han kunne finne mer leker eller ta imot invitasjonen fra Aksel. Jeg kjente på dette tidspunktet at jeg fjernet meg fra et dialogisk forhold til gutta og havnet i en asymmetrisk relasjon med Jon og misbrukte min overlegne "posisjon" som voksen. Jeg hørte at det bar galt avsted når jeg sa at Jon kunne gå et annet sted å være sur.
Min plan ble nå å gi Jon en kort stund for seg selv slik at han var klar til å sette ord på det som skjedde. Og at jeg kunne rette opp min fadese.
Aksel kom meg i forkjøpet med sin evne til å være omsorgsfull overfor Jon. Aksel gikk etter og på en stille måte satte han seg med Jon og tålmodig oppmuntret ham til å bli med å leke. Jeg var ikke nære nok til å høre hva de sa til hverandre, men valgte å la guttene få ha fortroligheten mellom seg i fred. I ettertid kan jeg finne i rammeplanen (barnehageloven § 2 barnehagens innhold) "Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv" - også kalt danning.
Gjennom hele livet foregår en danningsprosess. I samspill med andre i gitte omgivelser utvikler vi evnen til å reflektere over egen væremåte og handlinger. Ved at barn opplever gode danningsopplevelser blir det i større stand til å håndtere livet sitt i samspill med ulike fellesskap (skole, fritidsaktiviteter osv)
Hvordan kunne jeg taklet det bedre?
Vanligvis jobber vi aktivt med å få barna til å få en forståelse av å inkludere flere barn i leken. Finne måter den nyankomne kan bli med i leken på. Kan hun være katt, brannmann, doktor eller noe annet. Vi finner frem leker og hjelper til å få en likeverdig lekegruppe. Og vi prøver å følge opp slik at ikke den som kom sist til likevel blir ekskludert fra lekegruppa.
Barnehagelivet består av komplekse samspill mellom mennesker. I leken inkluderer og ekskluderer barn hverandre kroppslig og verbalt.
Når vi ser at barna har tilegnet seg litt grunnkompetanse for lek prøver vi å utfordre de største barna til å være bevisst på å forstå ulike måter de selv kan invitere seg inn i leken på. Jeg tror veldig på at barna får varierte samspillerfaringer.
Jeg valgte i denne hendelsen å utfordre Jon til å forstå at om han ønsket å dele fellesskapet måtte han innordne seg leken ved å finne mer utstyr. Er han ikke interessert i å bli med under de forutsetningene som ligger i den allerede etablerte leken må han finne på noe annet. Jeg sviktet Jon i punktet "En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer..." jfr (barnehageloven § 2). Det siste stikket om at han kunne gå et annet sted å være sur kan ikke forsvares.
På tross av at jeg ikke gjorde alt etter læreboka er jeg veldig glad for å ta med meg erfaringen om Aksel`s sosiale kompetanse og at Jon opplevde at en kompis kunne ta hans perspektiv.
Referanseliste:
www.udir.no/Del-1--Barnehagens-samfunnsmandat
Rammeplanen, barnehageloven §2
Årsplanen til Nybu barnehage
